Kynningsrud Fundamentering jobber fortsatt for fullt i utbyggingen i Bjørvika i hovedstaden. «Anleggsmaskinen» har publisert artikkel om fundamenteringen som utføres i Bjørvika nå. Artikkelteksten gjengis her, gå til Anleggsmaskinen for å se bildene som ledsager teksten:
I Bjørvika har et av norgeshistoriens største byutviklingsprosjekter pågått i lang tid. Operaen, Barcode-rekka og boligene på Sørenga er ferdigstilt, mens Munchmuseet og nye Deichmanske hovedbibliotek er blant prosjektene under bygging. Nå har turen kommet til boligene innerst i Bispevika, som har fått navnet Vannkunsten, etter det danske arkitektfirmaet Vandkunsten som har tegnet dem.
Her, på en av Norges mest eksklusive tomter, med landets kanskje mest krevende byggegrunn, skal ni moderne bolighus med totalt 215 leiligheter bygges. Men før AF Gruppen kan sette i gang selve byggingen av bolighusene, har altså Kynningsrud Fundamentering hendene fulle.
Løse masser
Anleggsmaskinen møter Kynningsruds prosjektledelse i byggegropa en kald ettermiddag tidlig i desember. Borerigger, kraner, hjullastere og gravemaskiner er i aktivitet over hele tomta, som er avgrenset av en spuntvegg.
– Det aller første vi gjorde var å slå ned en spuntvegg, som holder vannet ute fra byggegropa. Det var ikke en del av kontrakten med AF, men en egen kontrakt med Oslo S Utvikling AS, som var ansvarlig for etablering av byggegropa. Spuntveggen ble rammet før sommeren, og går 15-16 meter ned i bakken. Deretter ble arbeidsplattformen støpt på kote -2,85, altså nesten tre meter under vannstanden, forteller anleggsleder Marius Østberg Olsen.
– Sjøbunnen består imidlertid av så løse masser at deler av spunten har forskjøvet seg opp til et par meter siden den ble rammet. Det var tatt høyde for en slik forskyvning, og veggen er uansett midlertidig. Underveis i selve byggeprosjektet skal nemlig spunten fjernes og vannet tilbakeføres på tomta.
Omstøpningsrør
Kontrakten med hovedentreprenør AF Gruppen går i hovedsak ut på etablering av såkalte omstøpningsrør rundt pelene, boring av foringsrør, levering og montering av stålkjernepeler, samt slamhåndtering.
– Foringsrørene fungerer som en forskaling, som selve stålkjernepelene tres nedi. Det er Hallingdal Bergboring som borer ned foringsrørene i underentreprise for oss, før vi overtar. Men vi gjør også forberedende arbeider i forkant av dette, nemlig ramming av omstøpningsrør, forteller Olsen.
– Omstøpningsrørene fungerer både som korrosjonsbeskyttelse av pelene og knekkavstivning, altså mot horisontalkrefter. Rørene er ni meter lange og blir rammet med pelemaskin, ved hjelp av lodd som banker dem ned.
Auger-boring
– Det skal jo bygges på gammel sjøbunn her, og det er litt av bakgrunnen for denne løsningen med omstøpningsrørene. Det øverste laget av sjøbunnen må fjernes for å komme ned til hardere leire, og det gjøres ved hjelp av omstøpningsrørene, fortsetter Olsen.
– Disse rørene har to dimensjoner, Ø 610 mm og Ø 711 mm, og de er helt åpne i begge ender. Når de er slått ned, må de innvendige massene tas ut. Dette gjøres ved hjelp av et såkalt Auger-bor som fyller ut omstøpningsrøret helt. Når det bores ned i røret kommer massene opp. Dette har vi ikke gjort i et slikt omfang og slike dimensjoner tidligere. Vanligvis bores omstøpningsrørene ned i stedet for at de rammes, og massene kommer da opp automatisk. Men det tar mye lengre tid, forklarer Olsen.
Solid fundamentering
Mens omstøpningsrørene kun går ni meter ned i sjøbunnen, går foringsrørene helt ned til fjell. Og enda litt til.
– Foringsrørene er fra 168 mm til 324 mm i diameter og kommer i lengder på åtte meter. Rørene sveises sammen lengde for lengde etter hvert som de bores ned i sjøbunnen, helt til de sitter godt nede i fjellet, 55-60 meter under havnivå. Deretter senkes selve stålkjernepelen ned i det tomme foringsrøret. Stålkjernen kommer også i 8-meters lengder, og de skrus sammen ved hjelp av gjenger. Til den jobben er det greit å ha en 100-tonns fagverkskran, for når pelene er i full lengde, blir det tungt; opp mot 15-20 tonn. Til slutt er hele foringsrøret fylt med én lang stålkjerne, som hviler på fjellet. Røret blir deretter fylt opp med gysemasse. Mellomrommet mellom foringsrøret og omstøpningsrøret må derimot armeres og støpes ut med betong. Når det hele har herdet, sveises et pelehode på toppen, som senere støpes inn i selve bunnplata, forklarer anleggslederen.
– Vi skiller for øvrig mellom trykkpeler, som tar seg av de vertikale kreftene – altså i hovedsak vekten av bygningene – og strekkpeler, som håndterer de horisontale kreftene – først og fremst som følge av vind. Her på prosjektet benytter vi begge typer peler. Hver enkelt trykkpele tåler 9800 kilonewton, som tilsvarer 1000 tonn, så det blir relativt solid, smiler han.
Tilsetter subbus
Det er mye masser som må håndteres på prosjektet, og de er ikke av det enkle slaget.
– Ikke bare er det masser i omstøpingsrørene, men også i foringsrørene. Når dette kommer ut, er den allerede bløte leira blandet med vann fra boreprosessen, og det blir som en tynn suppe som er vanskelig å få kjørt bort med tippbil. Disse massene må dermed blandes inn med subbus (0-4 mm) for å gjøre det fast nok til å få det over i en tippbil med gravemaskin. Vi kjøpte faktisk vår første gravemaskin her i firmaet nettopp til dette formålet – en 14,5-tonners Volvo, forteller Olsen.
– Alle masser som tas opp blir det tatt prøver av, og det som eventuelt er forurenset blir deponert og transportert til Lindum i Drammen. Vi bruker transport- og deponiavdelingen til Veidekke til denne jobben.
Grunnforhold
Grunnforholdene i Bjørvika er generelt utfordrende, og sjøbunnen består, foruten bløt leire, av sagflis fra sagbrukene i Akerselva og gammel fyllmasse fra diverse utfyllinger gjennom historien.
– Så og si hele tomta her innerst i Bispevika ligger på gammel sjøbunn, med en del gamle utfyllinger; den siste fra 70-tallet en gang. Det er ikke så mye sagflis akkurat her, men det er derimot fryktelig mye trepeler fra det gamle kaianlegget som lå her tidligere. Det var faktisk ganske utfordrende å bore gjennom. I ett av omstøpningsrørene står en gammel trepele igjen midt inne i røret. Den er vi nødt til å få trukket ut på en eller annen måte, forteller Olsen.
